Emma blir vekket av en lyd, og ser at det er moren som forsvinner ut i mørket. Fullt påkledd, som om det var morgen.
Mor! ropte hun.Mor! Så sto hun en stund og lyttet, men det eneste hun hørte, var den jevne rytmen av bølgene. Månesigden tittet frem igjen, og i et glimt så hun noe hvitt ute ved bryggen, og en bevegelse i vannet. Panikken grep henne.
