Günther har reist fra ungene. Imens spirer en gryende forelskelse i fosterhjemmet: Christer klarer ikke å ta øynene fra Kjersti. Luna betrakter det hele med skepsis. Det er noe ved ungjenta som hun ikke greier å sette fingeren på.
Det er Kjersti, hvisker Tomas.Hun er pen, er hun ikke?
Christer rødmer og nikker mot bordplaten.
Jeg hørte at du gråt i natt, har Ola slått opp? Tomas lener seg fremover.
Hold kjeften din, Tomas! freser Kjersti.
Jeg bare lurte, jeg. Men egentlig er jeg ikke interessert, legger han til.
Ikke interessert, du liksom. En rødhåret gutt bryter rappkjeftet inn.Du er forelsket, du, Tomas, men Kjersti bryr seg ikke om deg.
Alt som minner om vennlighet, har forsvunnet fra Tomas idet han hveser:Jeg spikrer deg opp etter ørene en dag om du ikke klapper igjen!
