Celia og Scott har funnet seg en fredelig plett ved fossen i Våkendalen. De snakker om Scotts fremtid, samtidig som de vil nyte øyeblikket de har sammen. I det de skal bryte opp, hører de rop nede i dalen. De møter en liten gutt som forteller at en fin herre er i fred med å hoppe i vannet.
«Hvilken mann?» spurte hun uforstående.
«Han som skal ombringe seg,» lespet gutten. Det var som om han snakket om noe like dagligdags som hva han hadde spist til morgenmat, eller om været.
«Ombringemener du » Celia visste godt hva det betydde. Det var en som aktet å gjøre ende på seg. Her et sted.
